Kultfilm er en film som brukes for å interessere og dyrke en bestemt krets av personer. Dette på grunnlag av den særlige kvaliteter, medvirkning, instruktører eller lignende. Det er ikke alltid at kultfilm får så stor suksess når det er premiere, men får en høy kulturstatus i ettertid.
Dogmefilm er en film som produseres på en annen måte enn "vanlig" film. De tar i bruk annet type utstyr osv. Det virker som filmene er produsert av amatører, filmingen foregår utenfor studio, uten lys og med håndholdt kamera.
Spagetti westernenm er en betegnelse på westernfilmer, det vil si filmer med beskrivelser av miljø og historier fra den amerikanske cowboy- og nybyggermiljøet på 1800-tallet.
Dokudrama er en blanding av dokumentar og dramafilm.
onsdag 17. mars 2010
lørdag 6. februar 2010
Genelyse
Brave, emotional, pretty and harmless
Sister to lisa, daughter of charles
Loves people, animals and flowers
feels sad, emotional and tired
fears war and struggle
needs a home, a family and friends
Gives hope, faith and the truth
wishes to speak, get home and enjoy life
Wandering mission
Ward
Brave, emotional, pretty and harmless
Sister to lisa, daughter of charles
Loves people, animals and flowers
feels sad, emotional and tired
fears war and struggle
needs a home, a family and friends
Gives hope, faith and the truth
wishes to speak, get home and enjoy life
Wandering mission
Ward
torsdag 12. november 2009
my thoughts about slumdog millionaire
I really liked the movie, it was extremely good. I think the chronology was simply amazing, I really liked that they showed us their past, so we understood why Jamal knew all the questions he got at “Who wants to be a millionaire.” In the end of the movie almost everything was perfect, except from Jamal’s brothers death.
torsdag 5. november 2009
KANSKJE FOR ALLTID
”Kanskje for alltid” er en novelle skrevet av Ingrid H.Rishøy. Den er hentet fra novellesamlingen ”La stå” som ble utgitt i 2007. Novellen tematiserer vennskap, savn og kjærlighet. Den oppfyller kravene til novellesjangeren, blant annet fordi den har få personer og en åpen slutt.
”Kanskje for alltid” handler om vennskapet mellom Maria og Jon. Maria bor hjemme sammen med moren sin. Jon er naboen deres, han bor på den andre siden av hekken, rett over huset til hun og moren. Maria og Jon tilbringer mye tid sammen. Da Maria fyller tolv år, får hun en beskjed fra skolen. De mener at hun burde tilbringe mindre tid med Jon, og mere tid med de andre barna. Hun blir fryktelig sint på moren når hun forteller henne dette, og løper bortover til Jon. Da hun er ble 18 år, begynner hun å studere i byen. Hun skal bli lærer. Fire år senere, kommer hun hjem igjen. Hun er nesten ferdig med studiene, det eneste som gjenstår er eksamen. Jon har oppført seg merkelig i mens Maria bodde i byen, han var veldig glad for å få henne tilbake. Hun fullfører eksamen, og Maria og Jon overnatter på berget slik de gjorde da de var mindre.
”Kanskje for alltid” er ei tredjepersonsfortelling. Fortelleren står utenfor handlinga, og får ta del i livene til hovedpersonene. Fortelleren observerer mest, men Maria, Jon og moren kommer med replikker innimellom. Dette gjør at vi blir bedre kjent med hovedpersonene, og får et tydeligere bilde av dem.
Novella har en presenterende begynnelse. Den starter da Maria og Jon er seks år gamle. De sitter ved bekken og fanger rumpetroll. Vi får et godt innblikk i hvordan relasjon de har. Maria må ofte hjelpe Jon, og forklare han hvordan han skal gjøre ting riktig.
”Så gjør du sånn, ”sa hun. ”Da slapp han hennes glass og det falt mot en stein og sprakk. Rumpetrollene skled ut og de brune halene sprellet, hun skyndte seg å bruke pekefingrene for å dytte dem uti, men de festet seg i jord og gress, og han ristet, han løftet hendene og hikstet, mens hun dyttet rumpetrollene mot bekken.”
Skildringen av episoden ved bekken viser tydelig at det er Maria som tar ansvar for Jon. Kanskje har han en sykdom, men det får vi ingen konkrete opplysninger om utover i novella.
Vennskapet mellom dem er spesielt. Jon er som en engel for Maria, som en skytsengel, som alltid er der for henne. Han har bare henne. Maria er en bestemt person, og hun lar ingen stoppe henne i å være med Jon. Da hun flytter til byen som attenåring, får hun brev fra moren der det står at Jon oppfører seg merkelig, han står på tunet og ser mot huset deres hele dagen. ”Hadde det ikke vært for at jeg kjente han, hadde jeg blitt skremt.” Skriver moren. Maria vil ikke lenger sove alene. Ved å tenke på Jon, savner hun vel den nærheten han ga henne. Så hun begynner på p-piller og sover hos mange forskjellige menn om nettene. Hun er vist blitt litt forandret nå som Jon ikke er der med henne.
Novellen er skrevet i kronologisk rekkefølge. Vi får først høre om hva som skjedde da de var seks, så da de ble ti, deretter fjorten, Maria reiser når hun er fylt atten og de treffes igjen da de er 22 år gamle. For hver episode i livet deres vi får innblikk i, stiger alderen med fire år. Dette gjør novellen strukturert og overskikkelig.
På slutten av novella ligger Jon og Maria på berget der de brukte å overnatte da de var mindre. ”Senere ligger han på siden, klapper og klapper hodet hennes. Så sier han at han tenker på henne.” Jon får lite respons etter å ha fortalt henne det. ”Det er sånn som før,” sier hun. Han sier ingenting, slutter å klappe henne på hodet.
”Og etterpå når det mørke på berghylla er borte og dagen begynner å komme, sitter hun stille og ser på en måke. Den stuper og stiger i buer over vannet. Hun følger den med øynene. Stuper, stiger, stuper.” Jeg tror dette er et symbol på følelsene hennes, og livet generelt. Følelsene hun har for Jon går litt opp og ned. Livet bringer med seg både oppturer og nedturer, dette inkluderer også hennes liv. Kanskje opplever Jon en slik nedtur, kanskje er nedturen så stor at han har gitt opp livet, eller bare rømt fra det for en stund. Dette viser fortelleren i den siste setningen av novella. ”Så løsner sola fra havet, lyset faller der han lå.” Hvor har han tatt veien?
”Kanskje for alltid” handler om vennskapet mellom Maria og Jon. Maria bor hjemme sammen med moren sin. Jon er naboen deres, han bor på den andre siden av hekken, rett over huset til hun og moren. Maria og Jon tilbringer mye tid sammen. Da Maria fyller tolv år, får hun en beskjed fra skolen. De mener at hun burde tilbringe mindre tid med Jon, og mere tid med de andre barna. Hun blir fryktelig sint på moren når hun forteller henne dette, og løper bortover til Jon. Da hun er ble 18 år, begynner hun å studere i byen. Hun skal bli lærer. Fire år senere, kommer hun hjem igjen. Hun er nesten ferdig med studiene, det eneste som gjenstår er eksamen. Jon har oppført seg merkelig i mens Maria bodde i byen, han var veldig glad for å få henne tilbake. Hun fullfører eksamen, og Maria og Jon overnatter på berget slik de gjorde da de var mindre.
”Kanskje for alltid” er ei tredjepersonsfortelling. Fortelleren står utenfor handlinga, og får ta del i livene til hovedpersonene. Fortelleren observerer mest, men Maria, Jon og moren kommer med replikker innimellom. Dette gjør at vi blir bedre kjent med hovedpersonene, og får et tydeligere bilde av dem.
Novella har en presenterende begynnelse. Den starter da Maria og Jon er seks år gamle. De sitter ved bekken og fanger rumpetroll. Vi får et godt innblikk i hvordan relasjon de har. Maria må ofte hjelpe Jon, og forklare han hvordan han skal gjøre ting riktig.
”Så gjør du sånn, ”sa hun. ”Da slapp han hennes glass og det falt mot en stein og sprakk. Rumpetrollene skled ut og de brune halene sprellet, hun skyndte seg å bruke pekefingrene for å dytte dem uti, men de festet seg i jord og gress, og han ristet, han løftet hendene og hikstet, mens hun dyttet rumpetrollene mot bekken.”
Skildringen av episoden ved bekken viser tydelig at det er Maria som tar ansvar for Jon. Kanskje har han en sykdom, men det får vi ingen konkrete opplysninger om utover i novella.
Vennskapet mellom dem er spesielt. Jon er som en engel for Maria, som en skytsengel, som alltid er der for henne. Han har bare henne. Maria er en bestemt person, og hun lar ingen stoppe henne i å være med Jon. Da hun flytter til byen som attenåring, får hun brev fra moren der det står at Jon oppfører seg merkelig, han står på tunet og ser mot huset deres hele dagen. ”Hadde det ikke vært for at jeg kjente han, hadde jeg blitt skremt.” Skriver moren. Maria vil ikke lenger sove alene. Ved å tenke på Jon, savner hun vel den nærheten han ga henne. Så hun begynner på p-piller og sover hos mange forskjellige menn om nettene. Hun er vist blitt litt forandret nå som Jon ikke er der med henne.
Novellen er skrevet i kronologisk rekkefølge. Vi får først høre om hva som skjedde da de var seks, så da de ble ti, deretter fjorten, Maria reiser når hun er fylt atten og de treffes igjen da de er 22 år gamle. For hver episode i livet deres vi får innblikk i, stiger alderen med fire år. Dette gjør novellen strukturert og overskikkelig.
På slutten av novella ligger Jon og Maria på berget der de brukte å overnatte da de var mindre. ”Senere ligger han på siden, klapper og klapper hodet hennes. Så sier han at han tenker på henne.” Jon får lite respons etter å ha fortalt henne det. ”Det er sånn som før,” sier hun. Han sier ingenting, slutter å klappe henne på hodet.
”Og etterpå når det mørke på berghylla er borte og dagen begynner å komme, sitter hun stille og ser på en måke. Den stuper og stiger i buer over vannet. Hun følger den med øynene. Stuper, stiger, stuper.” Jeg tror dette er et symbol på følelsene hennes, og livet generelt. Følelsene hun har for Jon går litt opp og ned. Livet bringer med seg både oppturer og nedturer, dette inkluderer også hennes liv. Kanskje opplever Jon en slik nedtur, kanskje er nedturen så stor at han har gitt opp livet, eller bare rømt fra det for en stund. Dette viser fortelleren i den siste setningen av novella. ”Så løsner sola fra havet, lyset faller der han lå.” Hvor har han tatt veien?
My second and last day in beautiful Toronto
My day started at St. Lawrence Market. The market has existed in Front Street and Jervis Street since 1803, and it’s absolutely perfect for people like me, who love ancient and food. I really enjoyed my stay there. I bought a few items and some extraordinary snacks which you definitely can’t get in Norway. After 3 hours I got pretty tired and had to sit down. I asked around and got directed to a park not very far from the market. It was a really beautiful place. Green trees, a water hole with ducks, birds singing and a strange, but kind of calm affair. I felt very relaxed as I sat there on a bench listening to the birds singing above me. It was really quiet though, I didn’t hear a single car, not even a person. An old lady walked by smiling and waving. As the polite person I am, I waved and smiled back. That was actually the only person I saw in the park. I made up my mind and decided to go to a museum. I’ve actually not been in a museum since I was a kid. The ROM (Royal Ontario Museum) is quite attractive. So that’s where I went.
I took a cab to the museum. It was huge! I’ve never seen anything like it. It is the fifth largest museum in North America. You can find everything from dinosaurs to East Asian art inside. I totally fell in love with the museum at once I came inside. I looked at art and historic items from every part of the world. There were reconstructed dinosaurs in their full size. They actually frightened me a bit, so I took some pictures from a safe distance. It was a lot of visitors today. I could at least recognize 11 different languages as I walked through the different sections of the ROM. After a couple of ours my feet were totally exhausted. I really had to start getting home. I was pretty hungry as well. It was dark outside and I had to wait a few minutes for the cab. I tried not to think about the dinosaurs inside. Finally it came, and I jumped in faster than usual. It drove me safe back to the hotel where I ate a quick dinner at the restaurant before I went up to my room. It has been an exhausting, but effective day.
Now I’ve just brushed my teeth and I’m looking forward to tomorrow. I’m leaving Canada so I’m really excited. Good night!
I took a cab to the museum. It was huge! I’ve never seen anything like it. It is the fifth largest museum in North America. You can find everything from dinosaurs to East Asian art inside. I totally fell in love with the museum at once I came inside. I looked at art and historic items from every part of the world. There were reconstructed dinosaurs in their full size. They actually frightened me a bit, so I took some pictures from a safe distance. It was a lot of visitors today. I could at least recognize 11 different languages as I walked through the different sections of the ROM. After a couple of ours my feet were totally exhausted. I really had to start getting home. I was pretty hungry as well. It was dark outside and I had to wait a few minutes for the cab. I tried not to think about the dinosaurs inside. Finally it came, and I jumped in faster than usual. It drove me safe back to the hotel where I ate a quick dinner at the restaurant before I went up to my room. It has been an exhausting, but effective day.
Now I’ve just brushed my teeth and I’m looking forward to tomorrow. I’m leaving Canada so I’m really excited. Good night!
Toronto is amazing!
Right now, believe it or not, I’m sitting in the extraordinary restaurant in the world’s tallest tower, CN tower. I can easily understand that this place is a must for tourists. You can’t go to Canada, without visiting this vastly big tower. Earlier today I have spent all my time at Yorkdale shopping centre. It feels good to just sit here and relax with a small meal, and a cup of tea while planning what I’m going to do tomorrow. It’s getting late, and I’m soon going back to my hotel room. I have to be prepared and fit for a new day in Canada tomorrow. A day with less shopping and more experiences.
I’m going to visit Canada!
This journey will hopefully be a trip I'll never forget. Sightseeing and new knowledge are the main reasons for me to visit these magnificent countries. My suitcase is packed to the limit and I’m ready to leave, but I have to wait until tomorrow morning when my plane is leaving Værnes. I can’t wait to simply jump on the plane and breathe the fresh air of Canada!
tirsdag 6. oktober 2009
BLOOD DIAMOND
onsdag 30. september 2009
"Tøm teksten"
1.
Episke tekster er fortellende tekster. De har til felles at de som regel forteller en historie. Novelle og roman er de vanligste episke tekstene.
2.
En novelle foregår gjerne over et kortere tidsrom enn en roman. Novellen har få personer, en roman kan ha mange.
3.
Novelle er latinsk og betyr "nyhet".
4.
Myter er fortellinger om hvordan en kan forstå verden og tilværelsen. De handler om guder og helter i en bestemt tid.
5.
Fortelleren er den som forteller historien, den som fører ordet i teksten.
Forfatteren bestemmer hvilken synsvinkel det skal være og hvem som skal fortelle historien.
6.
Når synsvinkelen er knyttet til en av personene i en tekst, har den en personal synsvinkel.
7.
- En jeg - forteller, en førstepersonsforteller.
- En allvitende forteller, skiftende synsvinkel - Vet alt om alle.
- En refererende forteller, utvendig synsvinkel - Ser alt utenifra.
- En han, hun eller du-forteller. - fast personal synsvinkel.
8.
Kronologi betyr at en tekst er skrevet i kronologisk rekkefølge. Den starter med det som skjedde først og avslutter med det som skjedde sist.
9.
I novellen bygger handlingen seg opp mot et høydepunkt. Har ofte et overaskende sluttpåeng.
10.
Med "in medias res" mener vi at man starter rett inn i handliga som allerede er i gang.
11.
- Skildring er en slags pause i handlingen. går i detaljer på miljø og personer.
- I scenisk framstilling viser fortelleren hva som skjer, istede dor å kommentere og beskrive. lar leseren få se for seg det som skjer.
12.
Direkte personskildring er når forfatteren beskriver eller kommenterer en persons karakterer eller utseende.
Indirekte personskildring viser karaktertrekkene til personer gjennom det de gjør og sier.
13.
Å tolke en tekst betyr å forstå en tekst, og gå dypere inn i handlingen.
Episke tekster er fortellende tekster. De har til felles at de som regel forteller en historie. Novelle og roman er de vanligste episke tekstene.
2.
En novelle foregår gjerne over et kortere tidsrom enn en roman. Novellen har få personer, en roman kan ha mange.
3.
Novelle er latinsk og betyr "nyhet".
4.
Myter er fortellinger om hvordan en kan forstå verden og tilværelsen. De handler om guder og helter i en bestemt tid.
5.
Fortelleren er den som forteller historien, den som fører ordet i teksten.
Forfatteren bestemmer hvilken synsvinkel det skal være og hvem som skal fortelle historien.
6.
Når synsvinkelen er knyttet til en av personene i en tekst, har den en personal synsvinkel.
7.
- En jeg - forteller, en førstepersonsforteller.
- En allvitende forteller, skiftende synsvinkel - Vet alt om alle.
- En refererende forteller, utvendig synsvinkel - Ser alt utenifra.
- En han, hun eller du-forteller. - fast personal synsvinkel.
8.
Kronologi betyr at en tekst er skrevet i kronologisk rekkefølge. Den starter med det som skjedde først og avslutter med det som skjedde sist.
9.
I novellen bygger handlingen seg opp mot et høydepunkt. Har ofte et overaskende sluttpåeng.
10.
Med "in medias res" mener vi at man starter rett inn i handliga som allerede er i gang.
11.
- Skildring er en slags pause i handlingen. går i detaljer på miljø og personer.
- I scenisk framstilling viser fortelleren hva som skjer, istede dor å kommentere og beskrive. lar leseren få se for seg det som skjer.
12.
Direkte personskildring er når forfatteren beskriver eller kommenterer en persons karakterer eller utseende.
Indirekte personskildring viser karaktertrekkene til personer gjennom det de gjør og sier.
13.
Å tolke en tekst betyr å forstå en tekst, og gå dypere inn i handlingen.
tirsdag 29. september 2009
lekse til onsdag 30.09
- Point of view has the same meaning as the narrative mode. It means that the story is told from one persons point of view. It can be the author who tells the story from his point of view, but not always.
- Concord: the verb has to agree with it's subject. when it is she, he and it you put on a s behind the verb, when it's about them or they you don't. example: "he walks behind a car." "They walk behind a car."
- adjectives is jused to describe something, like "her dress was blue and pretty" or "your skin is very soft". Adverb tells us something about what is happening, what you do, like "he's sitting in the front of the car" or "I was cleaning my apartment yesterday."
- Characterisation from the short story "The way up to heaven":
torsdag 24. september 2009
Skildring
Alle bladene er på nippet til å falle av stammen, de henger der og dingler ned fra grenene til det enorme treet i bakgården. Mange av bladene har allerede truffet den bløte, asfalterte bakken. De er klistret fast som klistremerker i en stickersbok jeg hadde da jeg var liten. Forstatt er noen blader grønne, de henger der - enda.
Abonner på:
Innlegg (Atom)





